Pedagogisk dokumentasjon består av en prosess og et innhold som sier noe om hva barna sier og gjør, og hvordan man bruker dette materialet i videre pedagogisk arbeid. Fra tegning til fortelling kan benyttes som pedagogisk dokumentasjon. Den fanger opp hva barna sier om oppsatte temaer, det barnet er opptatt av og det som engasjerer dem. Vi kan benytte materiealet på ulike måter overfor personalgruppa, i vårt arbeid på basen med barna og mot foreldrene.
Mål
Vi skal jevnlig dokumentere hva barna er opptatt av, hva vi jobber med og den kreative utviklingen som finner sted hos barna. Både i deres tegneutvikling og i muntlig fortellinger, refleksjoner og kommentarer.
Rammefaktorer:
Tilgjengelig utstyr som ark og spisse farger, huske å jevnlig spisse fargeblyantene. Ingenting er bedre enn nyspissa farger for både barn og voksne, det i seg selv er inspirerende.
Ved barneintervju må vanlige etiske forholdsregler ivaretas:
Vi skal være vare for hva barnet vil, barnet skal ha lyst til å delta. Det skal være åpne spørsmål slik at det ikke blir noe riktig eller galt svar. Barnet skal ikke ledes, men vises interesse og oppmerksomhet. Det er det barnet selv formidler som er av interesse.
Innhold:
Tegninger, gullkorn, fortellinger og refleksjoner fra barna.
Arbeidsmåte:
Tegneaktiviteter med voksne tilstede. Det kan være uformelle eller mer voksenstyrte avhengig av hva vi har mulighet til og hvordan dagen arter seg. Av og til forteller barna historier ved måltid eller i andre settinger, mens tegningene tegnes inspirert av historien i etterkant.
Etterarbeidet består av å skanne tegninger, samle inn historiene og legge resultatene ut på blogg.
Ikke alt passer å publisere og vi anonymiserer av flere årsaker. Både av hensyn til personvern men også fordi det er historien, tegningen og prosessene vi er i vi ønsker å ha fokuset på.
Tegneferdighet skal ha ingen betydning for publisering. Det handler i stor grad om hva barna har å fortelle om sine tegninger.
